Glad søndag!

Sola skinner og man er frisk igjen.
Hurra!

kunsten å identifisere et problem og synliggjøre et løsningsforslag

Jepp, det er valgkamp og det er mange fine ord ute og går. Men setter likevel pris på Bøhlers svar på Aftenpostens artikkel som belyser den stadig mer etnisk delte Osloskolen: "Bøhler mener det handler om graden av norskkunnskaper og inkludering, ikke hudfarge. Han er klar på at både foreldre og andre må huske at svært mange minoritetsspråklige snakker flytende godt norsk. " (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3229091.ece).

Barna er fremtiden.

Bedreviter meg her og der

Leser nyheter, kommentarer og blogger. Irriterer meg over alle bedreviterne. Og det slår meg at jeg ikke er hakket bedre enn disse bedreviterne. Jeg har bare en annen mening enn dem. Så blir jeg irritert på meg selv.

Basta bom og stakkars meg

Så var denne dagen verre enn gårsdagen, og eg er ei gammel tante som gransker hvert enkelt symptom, plukker det fra hverandre og lever og ånder for det. Men er iallefall ikke i tvil lenger. Og til de som sier det er mild influensa, så har jeg kun vært så influensadårlig en eneste gang før. Men jeg overlever, og det går helt fint. Men akkurat nå er det faktisk veldig veldig synd i meg. -Og snart er det din tur - og da blir det veldig veldig synd i deg. Men har du flaks er jeg immun og kan pleie deg. For det skal være sikkert - det hadde vært utrolig kjedelig å ligge her helt isolert om internett og mobiltelefon ikke hadde eksistert!!

Imårra blir jeg frisk. Bank i bordet!

Nymotens greier

"Ja, det du beskriver der, er alle symptomer på svineinfluensa, ja. Så da har du nok det." sier legen. Med meg i andre enden av telefonrøret. "Jaha, er du sikker på det da? Jeg mener feberen er ikke så høy lenger, og jeg er jo ikke akkurat døden nær!". En liten diskusjon måtte til før jeg og legen ble enig om at han skulle skrive sykemelding, og jeg skulle holde betryggende avstand til andre mennesker i noen dager. Jeg merker jeg ikke er helt fortrolig med telefondiagnose.. det er jo lett å lire ut av seg symptomer på en hvilken som helst sykdom over telefon, og dette speilet nok min tilbakemelding da jeg ringte jobben: "Jo, altså.. nå har jeg da fått svineinfluensa muligens, iallefall tror legen det.. men jeg er bedre altså, vanligvis ville jeg jo dratt på jobb og heller dratt hjem viss jeg ble dårligere.. men man sier jo at man skal holde seg hjemme... jeg er jo ikke så bekymret for meg selv, jeg har det jo fint, bare litt feber og muskelverk og diverse andre influensasymptomer.. men hva med de andre.. sååå skal jeg bruke denne sykemeldingen eller ikke?"

Bare for å ha det sagt. Jeg dro ikke på jobb, og jeg ble dårligere igjen utover dagen. Så det er sikkert riktig at jeg har en eller annen form for influensa.. Men om det er den med svin i, det aner jeg jo ikke. Og hva vil skje siden? Når jeg liksom har hatt den, vil jeg jo anta at jeg er immun.. men så kanskje jeg ikke har hatt den, og ikke er immun likevel??

Jeg føler meg som en forvirret gammel dame som ikke skjønner at man kan sende tekstmelding fra mobiltelefon. Nei, å stille diagnose per telefon er nok ikke noe for meg. Takke meg til en nål i fingern og et svart/hvitt svar på om du er syk eller ikke.

Emil

Det skulle vært bursdagen din.
Og eg skulle glømt å ringe deg
Eller ringt deg for seint
Eller dagen før
Fordi eg ikkje huska det
Og pakken din skulle du fått for seint
Kanskje neste gang eg såg deg
Og du hadde begynt å synes at det eg hadde kjøpt til deg var for babyer, og ikkje for ein stor gut som deg.
Og du hadde sikkert heia på Brann
Og sunget brann-sangen høgt kvar gang du såg meg
Bare for å erte
Og fordi storebror som du hadde sett opp til gjorde det først
Og eg skulle alltid hatt dårlig samvittighet
Og savna deg fordi eg alltid var så langt vekke
Og aldri kom meg til å komme på besøk.
Og kvar gong eg såg deg
Skulle kroppen min blitt varm av glede
Fordi eg var tante til ein så nydelig gut som deg
Buketten med 11 nydelige tantebarn skulle vore komplett.

I staden for husker eg dagen din
Men eg kan ikkje ringe deg
Og eg kan ikkje gi deg nokon gave
Og eg rakk aldri å treffe deg
Og veit ikkje om det finnes fotball der du er
Og du fins alltid i tankane mine
Og eg har dårlig samvittighet for at eg ikkje besøker deg der du er
Og du er altfor langt vekke
Og augene mine blir våte når eg tenker på deg
Fordi eg er tante til ein nydelig gut som deg
Og fordi eg savner deg
Og fordi du skulle fyllt 7 år
Og fordi det føles urettferdig at du ikkje er her

Og eg gråter litt for meg
Og litt for foreldra dine
Og litt for søskena dine
Og for resten av familien din
Og mest av alt for deg!

Savner deg Emil!

Frøken positiv

Så godt det føles, når man har vært syk, hatt det vondt, og smerten slipper taket
-Så lett man føler seg i kroppen
Så deilig det føles når mørket slipper taket, og dagen inneholder flere timer med lys enn mørke.
- Så enkelt det blir å smile
Så herlig når sola begynner å varme frosne sjeler.
- Så rak man blir i ryggen
For en følelse når man har vært nedlesset i problemer og alt løser seg!
- For en selvtillit man får
Så godt det egentlig er at livet kommer med både oppturer og nedturer
- Slik at man husker å nyte de små øyeblikkene i hverdagen da livet faktisk er helt perfekt

Nye vibber

Var forresten på by:larm i går. Det ble en ganske underlig kveld, med litt for mye køståing i forhold til konserttid, men noe godt kom ut av det også. For eksempel møtet med de sprudlende venninnene Kari og Marianne fra Kristiansand i køen utenfor Parkteateret. Under den timeslange køen dro Kari fram sin rosa(!) el-gitar, og underholdt kalde mennesker. Det jeg hørte var interessant, så måtte selvfølgelig sjekke det ut, og her er hva jeg fant: http://www.myspace.com/kleiv Sjekk henne ut:)

-Ganske ironisk at det jeg vil høre mer av finner jeg ikke på live:larm, ikke på club:larm, men i køen utenfor club:larm.. hehe.

Ellers må det nevnes at Miss Harmonica også er verdt å sjekke ut, og at jeg ikke ante at det fantes et rockabilly bomberom med ølservering i denne byen..

Smeltende istapper

Et plutselig smil
en rask kommentar
Varmer
Også i den kalde vinteren

Jeg er lei meg
for at jeg glemte
å takke deg
for at du tinte meg opp i dag.

Fra gamle dager

Et innlegg på ein annan blogg fikk meg til å bla i ark fulle av ord skrevet ein gang da hånda forma bokstavane i ei bok, og ikkje trykka dei ned på eit tastatur slik eg gjer no. Her er ein smakebit:

Det tomme rommet gjev meg ingen svar
vil ikkje seie meg kva eg enno har
Eg ser attende, ser gamle kjende
og undrar på kva det var som hende
For ein gong i mellom då og no
forsvann noko i meg som gav meg ro
Den tida kjem ikkje att - det veit eg
Så eg freistar å gå vidare med små, små steg
Til slutt står eg einsam ein stad i det ukjende
vekke frå det som var, og utan å vite
kva som vil hende.

30/01-99

Det er alltid litt skummelt å kjenne at ein står ved ein korsveg. Uansett om ein er 17 eller 31 (eller andre aldre for den del). Men etterkvart venner ein seg til at livet består av mennesker som kjem inn i livet - nokon blir, medan nokon forsvinner. Eg trur det er ei meining bak alle våre møter. Alle møter og hendingar som har skjedd i livet mitt har gjort meg til den personen eg er i dag - eg er summen av alt eg har opplevd til no, både dei bra og dei mindre bra opplevingane. Men at det er slik livet er, gjer det nok ikkje enklare når ein står midt i eit slikt skille der ein ser mennesker ein er glad i forsvinne ut av livet sitt - om det er for eit kort eller lang stund dei vert borte - eller kanskje for alltid. Etterkvart blir ein imidlertid vant til det, og erkjenner det som eit sentimentalt stikk i hjarterota. Minnene har ein derimot, og i staden for å dvele ved bitterhet og savn, kan ein velge å dvele på lærdommen akkurat denne personen hadde med seg inn i livet ditt, og hugse latter og gode minner dersom det også eksisterte.