Litt til

En jente fra en øy i en by
Sjø på alle kanter
Fjell midt på

Byen er som øya
Bare litt større
litt travlere
litt mindre tid til å kjede seg
mindre tid til ettertanke
mer ro i sjelen - eller mindre?

Flere mennesker
mindre prat - eller mer?
Alle kjenner jo alle uansett
Forskjellen er: det plager meg ikke lenger - synes det er kos.
Så kanskje det ikke spiller så stor rolle lenger? - øy eller by?

Blir nok værende litt til
Alltid litt til
8 år med litt til
1 år til? 10 år til?

Lar tiden vise vei
Må bare huske å nyte øyeblikkene mens jeg gjør det.

Ikke bruke tiden til å lengte
Bruke den til å se, oppleve, lukte på, og gjemme
gode minner til å ta fram
når jeg en dag er på øya igjen.

Vite at jeg har vært her
og valgte å dra
-eller å bli.

Blåmandag

Forsove seg.
Være trøtt.
Det er mandag.

Mas, diskusjoner.
Er det jeg som forklarer dårlig, eller noen som ikke vil forstå?
Kanskje litt av begge deler.
Mister tålmodigheten.

Vil synke inn i isolasjonen
bare ha selskap med meg selv.
Skal bare ta en telefon først.

Hører stemmen din.
Du ler i telefonen og sier alt er bra.
Jeg smiler, ler sammen med deg.
Gir deg litt av dagen min.
Kjenner ditt humør smitter over på mitt.
Energien er tilbake.
Jeg er en del av deg.
Du blåser fortsatt liv i meg.

Takk, pappa!

Snart er det tirsdag.

Første søndag i advent

Første søndag i advent. Ikke en gang en måned igjen til jul. Tiden flyr så fort - før jeg vet ordet av det er det vel sommer igjen.
Gleder meg til det!!
Er ikke noe glad i mørketida egentlig, men i år har det igrunn gått veldig bra - tror det er fordi jeg ikke lenger jobber kveld og natt - bare dag, har fått faste rutiner, har blitt et A4-menneske, et liv som virket skremmende for bare et par år siden. Men jeg nyter det!! Tenk å få litt dagslys! Tenk å ha fri når nesten alle andre har fri! Tenk å sove når nesten alle andre sover! Tenk å være våken når nesten alle andre er våkne! Tenk å ikke være konstant sliten på grunn av lange arbeidsdager, total mangel på rutiner og altfor lite dagslys!! Jeg smiler, og jeg nyter det!

Et savn har jeg imidlertid - jeg savner muligheten til å traske Oslos gater på kveldstid. smyge meg inn på et vannhull der kanskje noen jeg kjenner arbeider. Sette meg i baren, drikke en øl - eller en kaffe, skrive litt, rusle hjemover. Ingen spør deg hvorfor - og det føles helt naturlig. Men nå, i et A4-liv, føles det ikke lenger som at det passer inn å ta en kveldsvandring på samme måte. Man trenger en unnskyldning - jeg venter på noen, det er helg, skal på quiz. Dette stresset. Kosen forsvinner - således de kreative øyeblikkene. Man går ikke på kafe alene etter klokken 21. Noen går ikke på kafe alene før klokken 21 heller. Dem om det.

Jeg har ikke skrevet på lenge. Kreativiteten har blitt igjen i de blå timene som ikke lenger er mine. Jeg må stjele den tilbake. Skape blå timer som passer inn i mitt A4-liv. Som nå - første søndag i advent. Det er en blå time. Mellom 1730 og 1830. Like før jeg skal ut og lufte hunden. Det er befriende. Jeg smiler og er glad for at jeg skriver. Kanskje blir det lenge til neste blå time. Jeg håper ikke det.

I gang

Lørdag kveld.
Stille.
Orket ikke leven
i kveld
det er tid for å slappe av
i stolen min
med en bok
Litt rastløs likevel

Lager
Blogg

Innhold uvisst
tiden viser vei
kanskje
renner det ut
i sanden